I det jeg kjente øynene sige sakte igjen hørte jeg to stemmer bak meg som skar gjennom bussen og inn i øret mitt. Flott tenkte jeg, de skurrende, gnålende stemmene til to eldre damer som skravler var akkurat det jeg trengte. Jeg prøvde og stenge lydene ute, men hver gang jeg tenkte på noe annet kunne jeg høre stemmene i det fjerne, krype seg nærmere og nærmere hjernen min. Lydene ble bare høyere og høyere og til slutt slukte de tankene mine hele. Det var som om de prøvde å få hodet mitt til og eksplodere. Alt jeg trengte var fem minutters stillhet etter en utrolig lang og slitsom dag, men neida..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar